Utbytteskattens bivirkninger

Av Kristian Falnes - 21.mar.2006 @ 08:35 - Kommentér
Som kjent ble dobbelbeskatning av utbytte for norske aksjeeiere gjeninnført fra nyttår. Mottager av utbytte må betale skatt selv om det allerede er beskattet i selskapene. Unntaket er investeringsselskaper som både fritas for utbyttebeskatning og gevinstbeskatning. Her skjer beskatningen først når det betales ut utbytte til de private eierne.


Formålet med ”aksjonærmodellen”, som ble innført ved årsskiftet, er å redusere forskjellen mellom beskatning av kapitalinntekt og arbeidsinntekt ved å beskatte utbytte, utover et visst nivå, som alminnelig inntekt. For aksjeselskaper gjelder fritaksmodellen, der utbytter og gevinster i utgangspunktet er skattefrie så lenge de blir holdt innenfor ”selskapssektoren”.


En av aksjemarkedets viktigste funksjoner er å allokere kapital på en effektiv måte. Bedrifter som driver i en moden bransje og som har få lønnsomme investeringsprosjekter deler gjerne ut deler av sin formue til aksjonærene i form av utbytter. Bedrifter som er i en vekstfase og som trenger penger for å realisere sine investeringsplaner bruker aksjemarkedet for å skaffe egenkapitalfinansiering. Ofte er det de samme pengene som blir utdelt i utbytter som går til å finansiere ny virksomhet og nye prosjekter. En misforståelse blant mange er at utbytte er en skattefri finansiering av kapitaleiernes forbruk. Kapitalen søker til enhver tid de beste avkastningsmulighetene ved at bedrifter som har lønnsomme prosjekter blir tilført kapital på bekostning av bedrifter som er overfinansierte eller har høyere overskudd enn de har investeringsbehov.  Utbytte og emisjoner er mekanismene som sørger for denne samfunnsnyttige bevegelsen av kapital.


Politikernes ønske om å øke utbyttebeskatningen vil være ødeleggende for en effektiv og samfunnsnyttig bevegelse av kapital. Økt utbytteskatt vil i utgangspunktet resultere i at selskapene deler ut lavere utbytter til eierne. Mange selskaper blir overkapitaliserte, noe som igjen resulterer i lavere kapitalavkastning for det norske næringsliv. Det tjener ingen at en stor del av en bedrifts egenkapital blir stående på bankkonti til lav rente.  Feil kapitalstruktur i selskapene er en av hovedårsakene til det som gjerne blir omtalt som ”fiendtlige oppkjøp”.


Overkapitaliserte selskaper, med tilhørende lav kapitalavkastning, får ofte lav verdsettelse av aksjemarkedet. Med enkle håndgrep kan enten det er en ”Gordon Gekko” eller ”private equity” enkelt overta slike selskaper til lav pris for deretter å reparere kapitalstrukturen.


Kjennetegnet til det norske næringsliv, representert ved de børsnoterte selskapene, de siste årene har vært en historisk høy kapitalavkastning. Årsaken er selvfølgelig at mange næringer har kraftig medvind som følge av høye oljepriser, høye riggrater, høye laksepriser og lave banktap. Men noe av årsaken ligger også i en fornuftig kapitalstruktur. Mange selskaper har betalt ut store utbytter til sine eiere, midler som igjen er brukt i en rekordhøy emisjonsaktivitet på Oslo Børs. Økt tilbakeholdelse av kapital i selskaper som i utgangspunktet har få gode investeringsprosjekter vil kunne reversere denne positive utviklingen. Resultatet vil bli lavere kapitalavkastning i næringslivet, lavere verdsettelse av bedriftene og til slutt fiendtlige oppkjøp av selskaper med åpen eierstruktur.


Hvordan har aktørene i kapitalmarkedet så tilpasset seg de nye utbyttebeskatningsreglene? Selvfølgelig er det blitt brukt store ressurser på å unngå skatteskjerpelsen. Formuende privatpersoner har opprettet investeringsselskaper i stor stil. Slik vil kapitalbeskatningen skyves på til den gang eventuelt midlene tas ut til privat forbruk. Nesten 20.000 nye selskaper av denne art ble registrert i Brønnøysundsregisteret i fjor. Advokat og revisorstanden har virkelig gode tider.


Vi ser samtidig en klar vridning mot at selskapene i stedet for utdeling av kontantutbytte iverksetter tilbakekjøp av egne aksjer. Tilbakekjøp av aksjer blir ikke rammet av utbyttebeskatningen selv om effekten av tilbakekjøp er den samme. Bedriftene får en sunnere kapitalstruktur samtidig som de av eierne som har mer lønnsomme investeringsalternativer får frigjort midler ved salg av aksjer.


I praksis er det dermed ikke sikkert at politikernes ønske om høyere utbyttebeskatning vil øke skatteprovenyet. Taperen er som det oftest er, den vanlige småspareren. De som ikke har evne eller vilje til å tilpasse seg det nye regelverket vil oppleve at kapitalbeskatningen øker betydelig fra 1. januar 2006. For de øvrige kapitalmarkedsaktørene vil hjulene trille rundt som før. Tilpasninger har medført at kapitalmarkedets ressursallokeringsmekanismer fortsatt er inntakt. Det er herr Olsen og fru Hansen som igjen er ofret for at enkelte politikere skal kunne slå seg på brystet og si at ”kapitalistene” nå skal betale mer til fellesskapet.    

Første innlegg kommer snart

Av Kristian Falnes - 18.mar.2006 @ 17:50 - Kommentér
Velkommen til min blogg!


Kristian Falnes

Kristian Falnes er porteføljeforvalter i Skagen Fondene og har hatt ansvaret for forvaltningen av Skagen Vekst siden 1997. Først for fondets norske investering, men siden 2000 for hele fondet inkludert de globale investeringene. Falnes er utdannet siviløkonom fra BI og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Han har nesten i hele sin yrkesaktive karriere jobbet med finansanalyse og plassering av penger. Skagen Vekst har en forvaltningskapital på 8,8 milliarder kroner, mens Skagen Fondene forvalter til sammen 47 milliarder kroner. Skagen Vekst har siden 1993 hatt en gjennomsnittlig avkastning på 22 prosent med lavere risiko enn Oslo Børs? hovedindeks.

mars 2006
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17
18
19
20
21
22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             
hits