Derfor er aksjefond best

Av Kristian Falnes - 25.apr.2006 @ 10:36 - Kommentér
I mitt forrige innlegg var konklusjonen at det var norske privatpersoner som i første rekke blir rammet ved gjeninnføringen av dobbelbeskatning av utbytte. Profesjonelle investorer og formuende personer tilpasser seg ved å opprette investeringsselskaper. Slik skyves skattebelastningen av aksjeutbytter og aksjegevinster frem i tid til den dagen midler blir tatt ut av selskapene til privat forbruk.


Hva bør så herr Olsen og fru Hansen gjøre? Mange vil synes det er tungvint og vanskelig å opprette egne investeringsselskaper. I tillegg påløper det kostnader både ved opprettelse og vedlikehold av slike selskaper. Den enkleste løsningen for den vanlige mann i gata vil derfor være å benytte aksjefond for langsiktig sparing av midler som en ikke trenger til forbruk.


Andelseiere i aksjefond blir verken beskattet av utbytter eller kursgevinster som fondene oppnår. Beskatningen skjer først når fondsandelene selges og gevinst realiseres. Andelseierne oppnår dermed akkurat det samme som de som har opprettet investeringsselskaper. Både utbyttebeskatning og gevinstbeskatning skyves ut i tid til midlene tas ut for å brukes til forbruk eller andre formål.


Det er verd å merke seg at bytte av fond blir sett på som skattemessig realisering selv om fondsbyttet skjer i samme forvaltningsselskap. Her vil investeringsselskapene fortsatt ha en fordel ved at de kan flytte midler uten at det utløses beskatning.


Andre skattemessige aspekter som gjelder for aksjer og aksjefond fra og med 2006 er at den skattemessige formuesverdien settes til 80% av markedsverdien og at det ved beregning av gevinst kan fratrekkes en ”skjermingsrente” som tilsvarer statsrente med kort løpetid etter skatt (p.t. ca. 2% p.a.).


I tillegg til at fondssparing har betydelige skattemessige fordeler for privatpersoner, er det likevel andre faktorer som bør vektlegges høyere når aksjefond bør velges som den prefererte spareform for langsiktig sparing.


Den grunnleggende ideen for fond er ”samvirketankegangen”. Mange små og store sparere går sammen for å oppnå samme fordeler som de store investorene med egen forvaltningskompetanse har. Andelseierne får dermed mulighet til å eie sin relative andel av en bredt sammensatt portefølje som har bedre muligheter for å oppnå høy risikojustert avkastning enn hvis hver enkelt skulle gjøre det samme hjemme på kjøkkenbordet. Forhåpentligvis besitter forvaltningsselskapet bedre forvaltningskompetanse enn det den enkelte andelseier har. For et passivt forvaltet rentefond vil porteføljestørrelsen være avgjørende for å oppnå stordriftsfordelene som er utgangspunktet for ”samvirketankegangen”. For aksjefond vil også stordriftsfordeler som gir mulighet for risikospredning være viktig, men de viktigste faktorene som andelseierne bør vektlegge ved valg av fondsforvalter bør likevel være investeringsfilosofi og forvaltningskompetanse.


Kostnadene ved valg av fond som spareform er at fondene betaler forvaltningshonorarer til forvaltningsselskapene. Disse honorarene er som regel lave i rentefond, mens de i aksjefond er høyere. Ofte er det også slik at et aksjefond som investerer i henhold til en indeks (passive fond) har lavere honorarer enn et aktivt forvaltet aksjefond. Jeg har mest sansen for en honorarstruktur med et lavt fast honorar, og et variabelt honorar som varierer med hvor god jobb forvaltningsselskapet gjør for andelseierne i fondet. Dette medfører at forvalterne har et større interessefellesskap med andelseierne enn med strukturer der honorarene er faste uansett hvor god eller dårlig jobb forvalterne gjør. Historien har vist at flere forvaltere har levert meravkastning til sine andelseiere som langt overgår forvaltningshonorarer, mens andre forvaltere har hatt en mindre god ”track-record”. Valg av aksjefondsforvalter har vist seg å ha stor betydning for investeringsresultatet. Som andelseier bør du være klar over at alle forvaltningskostnader er fratrukket i de andelsverdier og avkastningshistorikk som du daglig kan lese i avisen.


Det finnes altså muligheter for herr Olsen og fru Hansen til å få samme betingelser som store profesjonelle investorer både når det gjelder skattemessig behandling og forvaltningskompetanse. Svaret er aksjefond. Konsekvensen av det nye skatteregimet kan vi allerede lese i statistikken. Eierandelen til norske privatpersoner på Oslo Børs er sterkt fallende. Utlendinger og norske aksjeselskaper øker eierandelen. Min spådom er at flere og flere oppdager at aksjefond er en god måte å få delta i verdiskapningen i norsk næringsliv og at fondenes eierandel på Oslo Børs i tiden fremover vil øke.


Kristian Falnes

Kristian Falnes er porteføljeforvalter i Skagen Fondene og har hatt ansvaret for forvaltningen av Skagen Vekst siden 1997. Først for fondets norske investering, men siden 2000 for hele fondet inkludert de globale investeringene. Falnes er utdannet siviløkonom fra BI og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Han har nesten i hele sin yrkesaktive karriere jobbet med finansanalyse og plassering av penger. Skagen Vekst har en forvaltningskapital på 8,8 milliarder kroner, mens Skagen Fondene forvalter til sammen 47 milliarder kroner. Skagen Vekst har siden 1993 hatt en gjennomsnittlig avkastning på 22 prosent med lavere risiko enn Oslo Børs? hovedindeks.

april 2006
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24
25
26 27 28 29 30
             
hits