Aktiverer oljeselskapet ditt tørre letebrønner?

Av Kristian Falnes - 15.aug.2006 @ 13:27 - Kommentér

I kjølvannet av stadig høyere oljepriser er investeringer i oljeselskaper blitt stadig mer populært. Flere nye oljeselskaper er blitt notert ved Oslo Børs de siste årene. Oljebransjen er imidlertid spesiell.

Den store verdiskapningen skjer ofte gjennom funn av kommersielle reserver. Store oljefunn har imidlertid vært sjelden vare de siste årene. Erfaringen er at selskapene i mange tilfeller må tåle flere mislykkede leteboringer for hver suksess. Praksis viser at den regnskapsmessige behandlingen av letekostnader kan variere fra selskap til selskap.

Det er to forskjellige hovedprinsipper for behandling av letekostnader i regnskapet. Den mest anerkjente metoden er «successful efforts» (SE). Her aktiveres letekostnadene midlertidig i påvente av om letingen resulterer i et kommersielt funn. Skjer ikke dette, utgiftsføres letekostnadene umiddelbart. SE brukes av de fleste større oljeselskap.

En annen metode som tillates brukt innen amerikanske regnskapsprinsipper (USGAAP) er fullkostmetoden (FK). Her definerer selskapet sine aktiviteter innefor et kostsenter. Dette kan være felt, land, region eller annet geografisk område. I utgangspunktet aktiveres alle letekostnader uansett om de resulterer i funn eller ikke. Periodisk vurderes de aktiverte letekostnadene opp mot nåverdien av de kommersielle reservene innen det enkelte kostsenteret (ceiling test). Tanken bak FK er at «investeringer» i tørre letebrønner er et nødvendig onde for å kunne oppnå kommersielle funn.

Generelt kan en konkludere med at bruk av SE er et mer konservativt regnskapsprinsipp enn bruk av FK. Leting er gjerne en viktig del av et oljeselskaps aktiviteter. Den regnskapsmessige behandlingen av disse kostnadene har derfor ofte vesentlig betydning for rapporterte resultater og egenkapital. Erfaringsmessig er det ofte mindre oljeselskaper som benytter FK.

Hvordan er praksisen for oljeselskapene som er notert ved Oslo Børs?

Basert på årsrapporten for 2005 har selskapene følgende prinsipp for behandling av letekostnader (sortert etter markedsverdi):

Statoil:                                                          Successful efforts
Norsk Hydro:                                               Successful efforts
DNO:                                                            Successful efforts
Petrobank Energy & Resources:            Fullkostmetoden
PA Resources:                                           Fullkostmetoden
Altinex:                                                          Successful efforts
Revus Energy:                                            Successful efforts
Norse Energy:                                            Successful efforts
Trefoil:                                                          Fullkostmetoden
Can Argo Energy:                                       Fullkostmetoden
Rocksource:                                                Successful efforts
Interoil Exploration & Production:            Successful efforts
Artumas Group:                                          Fullkostmetoden
Questerre Energy:                                      Fullkostmetoden

For ordens skyld bør det nevnes at fond forvaltet av SKAGEN Fondene er aksjonær i Norsk Hydro, Revus Energy og Trefoil.

Av de 14 noterte oljeselskapene ser vi at åtte benytter successful efforts, mens seks benytter fullkostmetoden.

I disse dager der kostnader i letefasen har akselerert for oljeselskapene (riggleie, seismikk etc.) har valg av metode for behandling av letekostnader stor betydning for selskapenes resultater og bokførte egenkapital. Er du aksjonær i et oljeselskap bør du være klar over hvordan letekostnadene behandles i regnskapet.

Sammenligninger av regnskapsdata mellom selskaper som bruker forskjellige regnskapsprinsipper for behandling av letekostnader bør gjøres med varsomhet.


Kristian Falnes

Kristian Falnes er porteføljeforvalter i Skagen Fondene og har hatt ansvaret for forvaltningen av Skagen Vekst siden 1997. Først for fondets norske investering, men siden 2000 for hele fondet inkludert de globale investeringene. Falnes er utdannet siviløkonom fra BI og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Han har nesten i hele sin yrkesaktive karriere jobbet med finansanalyse og plassering av penger. Skagen Vekst har en forvaltningskapital på 8,8 milliarder kroner, mens Skagen Fondene forvalter til sammen 47 milliarder kroner. Skagen Vekst har siden 1993 hatt en gjennomsnittlig avkastning på 22 prosent med lavere risiko enn Oslo Børs? hovedindeks.

august 2006
ma ti on to fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14
15
16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits